Bli med på tur. :) (advarer: - maaaange bilder!)

Jeg lovte i forrige innlegg at jeg skulle ta med fotoapparatet på tur i dag. Dette må værgudene ha lest, for i dag var det selvfølgelig overskyet... Jaja, - dere får prøve å se for dere at himmelen er knallblå og at Mjøsa glitrer i sollyset...

Når man bor på Kapp så må man regne med å gå bakker! Ihvertfall om man bor litt ovafor sentrum,- som oss. Så i dag traska jeg ivei oppover her. Heldigvis er det grusvei nesten hele runden - mye bedre for leggene mine.

Snudde jeg meg litt til venstre på vei oppover fikk jeg se dette:

    

Men skal man komme framover kan man ikke se seg tilbake hele tiden, -så jeg fortsatte.... oppover... i motbakke. :)

Oppover her og innover sånn.... Tilslutt var jeg på toppen. (høres laaang ut, - men det er bare èn kilometer så langt. :)

  

Dette er høyeste punktet på runden min, - så det var godt da jeg kom meg opp hit. Da visste jeg at resten går som en lek.

  

Så svingte jeg østover og en laaaaang nedoverbakke ventet.

Et lite bevis på hvor flott vær vi har hatt noen dager her på Toten: Man må vanne åkrene! :)

Ferden fortsatte langs smale grusveier, det er utrolig deilig å rusle slik, ingen trafikk og sjelden folk å se. Jeg hadde musikk på øret, - og akkurat her var det Madcon med "Glow". Veldig inspirerende musikk. :)

Et lite glimt mot sør igjen, - så ser man over mot Lensbygda.  Der bodde vi imens vi bygde huset vi bor i nå. :)

Jeg passerte "Lae", - og så bar det utfor enda en lang nedoverbakke. Det går opp og ned her i verden. Det er utrolig hvor mye man får TENKT når man går slik, - reine terapien. :)

Så kom jeg til den eneste strekningen med asfalt (utenom inne på feltet hjemme da). Det var ikke mange meterne, - så slikt får man tåle. :)

Og det bar litt oppover igjen i det jeg passerte Apelsvoll Forskningssenter.

Igjen kunne jeg se Mjøsa, - denne gang retning Nord, - mot Gjøvik. Fine, åpne sletter. De små husene til venstre er målestasjoner tilhørende forskningssenteret. Og her skulle det definitivt vært sol... da er dette helt nydelig! Men men, det skulle ikke bli sånn i dag...

Nå nærmet jeg meg hjemmekjære trakter, måtte bare forsere en del motbakker først. Motbakker er noe herk for beina mine, - men det går bedre nå som jeg er varm i muskulaturen. :) Oppvarming er viktig.

Skulle det bli for ille så har en snill sjel plassert en benk langs veien, - hvor man kan hvile seg litt - om man trenger. Jeg har fått hvila mi hver gang jeg har knipsa et bilde, - og gikk pent og pyntelig forbi... denne gangen. :) Men jeg ser at det slettes ikke er verste plassen å ta en pust i bakken, - utsikten er mot Nes, Helgøya og Hamar.

Så er jeg straks hjemme. Takker for følge rundt "løypa mi", - og ønsker med disse villrosene jeg fant i grøftekanten alle en riktig flott St.Hansaften.

(og som et lite PS - så ble det sol fra blå himmel så fort jeg var hjemme igjen.......)